Hva er solenergi
Solenergi er strålende lys og varme. Jorden mottar 174 petawatts (PW) fra solen i øverst atmosfære. Omtrent 30% reflekteres tilbake til rommet mens resten blir absorbert av skyer, hav og jordoverflaten. Solens lys ved jordoverflaten er hovedsakelig fordelt i det synlige og nære-infrarøde energiområdet med en liten del i nær ultrafiolett.
Hvert år mottar jordkloden mer energi enn menneskene i verden bruker og mange ganger mer enn de totale energireservene på jorden. Solen stråler 17.000 ganger mer energi til jorden enn det menneskeskapte behovet.
Solens innstråling gjennom atmosfæren er ca. 1400 Watt / m² og solenergien på jordoverflaten avhenger av beliggenhet ( nord/sør ), men først og fremst antall soltimer.
Vår teknologi gjør det mulig å utnytte rundt 85 % av solenergien.
Termisk solenergi kan med andre ord utnyttes i alle deler av verden og antall soltimer avgjør hvor stort energiutbytte du kan regne med.
Til venstre ser du en sammenligning mellom de mest brukte energikildene i verden.
Nederst til høyre i figuren, ser du en grå kube som representerer verdens menneskeskapte behov gjennom et år. Til sammenligning:
1) verdens olje reserver - ca. 50 år
2) verdens gass reserver - ca. 65 år
3) verdens kull reserver - ca. 250 år
4) verdens kjernekraft reserver - ca. 60 år
Den gule kuben representerer solens energiinnstråling til jorden gjennom et år.
De største utfordringene i forhold til utnyttelse av solenergi er knyttet til lagring av energi over tid. Innenfor dette feltet pågår det intens forskning.
IEA (International Energy Agency) har utarbeidet prognoser som tilsier at 100% av nye boliger i vestlig verden vil være 100% selvforsynt med solenergi innen 2030.
.
Fakta om solenergi
Jordoverflaten mottar omtrent 1400 W / m², målt på en overflate som står normalt på (i en rett vinkel på) solen. Av den totale energien går omtrent 19% bort i absorbasjon i atmosfæren, og skyer reflekterer gjennomsnittlig 35%. Vanligvis regner man 1020 W per kvadratmeter ved havoverflaten, men dette varierer med beliggenhet i forhold til breddegrad og ikke minst antall soltimer i form av klart vær uten skyer. I Norge gir sola 1 500 ganger mer energi enn dagens energibruk. Solenergi er jevnt fordelt over jorda og vil bli den viktigste energikilden i fremtiden. Riktig bruk av solenergi er svært miljøvennlig. Den årlige solinnstrålingen i Norge varierer fra ca. 700 kWh/m² i nord til 1100 kWh/m² i sør. Variasjonene over døgnet og året er store. En skyfri sommerdag kan gi opptil 8.5 kWh/m². Innstrålingen i Oslo området er 900 Watt / m² om sommeren, 550 Watt / m² ved vår og høstjevndøgn og 150 Watt / m² ved vintersolverv.
Sola tilfører den norske bygningsmassen 3 - 4 TWh nyttig varme pr år. Dette er passiv solvarme, altså den oppvarmingen som sola gir når den skinner inn gjennom vinduene eller på bygningskroppen. Dette representerer 10 - 15 % av oppvarmingsbehovet og har en verdi på 2 milliarder kroner med dagens energipris! Et aktivt solvarmeanlegg kan dekke mer enn 30 % av varmebehovet til en vanlig bolig. Vår teknologi omdanner solens energi til varme slik at denne kan utnyttes til oppvarming av varmt vann og romoppvarming. Solvarme er konkurransedyktig med alle andre energikilder til vann- og boligoppvarming og koster rundt 40 øre / kWt når investeringen avskrives over 15 år.
Termisk solenergi kan med andre ord utnyttes i alle deler av verden og antall soltimer avgjør hvor stort energiutbytte du kan regne med.
Nedenfor følger noen lenker til informasjon om solenergi: